Visste du at sparken eller sparkstøttingen regnes som en over 150 år gammel oppfinnelse? Vi forteller deg noe av sparkens spennende historie. Ikke minst hvorfor det er like genialt å sparke i dag, som sparkens storhetstid på 1970- og 80-tallet.
En kald vinterdag i 1872
Det er en kald vinterdag i 1872. I den lille svenske byen Piteå kan man for første gang lese i avisa, at sparkstøttinger er observert på elven og fjorden ved Bottenviken. Sparken regnes derfor som en svensk oppfinnelse, og var i bruk allerede omkring 1850. Andre kreative navn på vinterfarkosten var rännulv, rännåk, kurir, stålhäst og trähäst. Nære slektninger i Sverige var «stolpkjelken», «tømmerkjelken» (1700-tallet) og «stolkjelker (Holland og Frankrike). Mot slutten av 1800-tallet finner man eksempler på bruk i flere land i Europa. Ikke minst her til lands. Den dukker første gang opp ca. 1885, på Helgeland i Nordland.
Sparkens konstruksjon
Ordet «spark» beskriver framdriften, «støtting» konstruksjonen som betyr «stutt» eller kort. De første sparkstøttingene bestod av meier, et langt sete, skråstivere og stolper med et overliggende håndtak. Meiene var gjerne av malmrik furu, som skled godt selv på trått føre. Det var også vanlig å smøre dem inn med tretjære. Tremeiene var mest vanlig fram til 1910–1920. Stålmeier hører man først om rundt 1903. Resten av sparken var oftest av bjørk. De aller første sparkene manglet håndtak, og man holdt øverst i stolpene. Håndtaket slik vi har i dag kom rundt 1887. Under setet var det gjerne en skuff, for verktøy eller en salmebok. Folk laget gjerne sine egne sparker, særlig før industrialiseringen startet. Fantasien og kreativiteten var stor. Man kunne ha én, to, tre eller fire meier.
Transport og mange andre bruksområder
Sparken er først og fremst et transportredskap. I 1898 flyttet en norsk familie med fem unger drøyt 25 mil med spark – ferden tok en uke. Det er lengre enn fra Bergen til Geilo. Sparken har alltid vært mye brukt til aking og lek. Ellers på isfiske og som støtte for eldre. Ikke minst i sportskonkurranser og ulike arrangementer, som Spark VM på Geilo. Rundt 1890 hadde svenskehæren dessuten egne militærtropper på spark. Det var tre mann pr. spark – to stod på meiene og en satt på setet foran.
Geværene festet man til stolpene. Man vet også at militæret brukte spark over Mjøsa, etter trefninger ved Minnesund under andre verdenskrig. Det har også vært vanlig å spenne hund eller hest foran tyngre sparker.
Den moderne sparkens grunnmodell
Orsasparken (1909) er grunnmodellen for sparken slik vi kjenner den i dag og ga grunnlaget for industriproduksjon. Lange meier av fjærstål ga suverene glid- og svingegenskaper. Orsasparken nådde sitt høydepunkt på 1950-tallet og er totalt produsert i ca 900.000 eksemplarer.
Sparken i Norge
I Norge fikk sparken sitt store gjennombrudd i 1920-årene, med mye import fra Sverige. Arvika-sparken var særlig populær. Kanskje er dette noe av grunnen til at den første norskproduserte sparken, nettopp ble bygget etter den svenske Arvikasparken. Vi snakker da om Steenberg-sparken fra Løten. Hakk i hæl kom Nansen-sparken (Arendal 1920/21) og Rapp (Trondheim).
Fra sur konflikt til stor suksess
Den populære Tarzan-sparken fra Lillestrøm kom på midten av 1930-tallet. Rett og slett som resultat av en trist fagforeningskonflikt på Norrøna, en annen spark- og leketøysfabrikk i samme by. Arbeiderne ved Norrøna-fabrikken valgte å starte sin egen leketøysfabrikk, nemlig Sportsartikkelfabrikken Tarzan. I 1974 kjøpte Norø Fabrikker AS (Norax Tynset) opp Tarzan, senere også både Rapp og Nansen. 1970- og 80-tallet regnes som sparkens «høyalder» i Norge. I 1983 ble det solgt 70.000 sparker og den flotte farkosten var å se overalt. Enten på vei til jobb eller skole. På vei hjem fra butikken. Eller som et sparktog, akende ned gårdsveien. Senere har salget gått ned, men sparken er fremdeles populær.
Genialt da. Genialt nå
I 2020 overtok Espegard sparkene fra Norax og ble med det eneste leverandør av spark i Norge. I 2022 har «Rapp» byttet navn til «Klassisk». Sparken som ligner mest på den tradisjonelle sparken, med trerygg. «Tarzan» har fått navnet «Tempo», som med sin stålrygg er en litt mer moderne og leken utgave av sparken. Gjennom alle disse 150 årene har sparken overlevd. Mange så solide at de har gått i arv. Brukt av alle generasjoner, til nytte og lek.
Vi tenker at sparkens enkle og solide konstruksjon kombinert med uendelige bruksområder, er mye av grunnen til at den har overlevd. I disse dager er sparken et flott, miljøvennlig innslag i gatebildet. Dessuten gir god helsegevinst å la bilen stå og sparke i vei. Alle som har opplevd 70- og 80-tallet vet hvor praktisk og morsom denne vinterfarkosten kan være. Eller som vi pleier å si: Genialt da. Genialt nå.
Kilder
- Göran Rosander «Om sparkstøttinger», 1987
- Wikipedia: Sparkstötting
- svensktuppfinnaremuseum.se/sparkstottingen
- Årbok for Nord-Østerdalen 97 / 98): Eldbjørg Fossgard «Trekk av sparkens og sparkindustriens historie» (artikkel)
- rb.no – Romerikets Blad-artikkel 2015: Lillestrøms store arbeidskonflikt (Norrøna-konflikten)
