Guider
Koselige hverdagsstunder
En mild bris brer seg innover terrassen, idet du henger opp lyslenken. Barna sparker fotball sammen med puddelen Tinka ute i hagen. –Kommer de snart? Det er sikkert femte gang den siste halvtimen at minstemann spør. – Ja, om ca. tjue minutter, svarer du tilbake.
Les mer
Bør jeg grille med kull, briketter eller gass?
Visste du at grillmetoden kan påvirke smaken? I denne artikkelen skal vi forklare hvordan kull (grillkull og briketter), gass og ved påvirker smaken og hvordan det er å jobbe med. Først må det nevnes at smaken og resultatet påvirkes mest av råvarene og innsatsen du legger ned i tilberedningen. Det er allikevel slik at også grillmetoden også påvirker smaken. Av de mest kjente metodene har vi tatt for oss gass, elektrisitet, kull og vanlig ved. Vi tar utgangspunkt i at alt tilberedes på en grillrist i emaljert stål eller i støpejern. Kull: Briketter Kull kommer i to varianter, som briketter og mer naturlig, vanlig "grillkull". Briketter ser nærmest ut som små puter. Det beste med briketter er at de kan holde en relativt stabil og høy varm opp mot 45 minutter, noen ganger også mer. Briketter er et sammensatt produkt som består av kullstøv, treverk, bindemidler og sand. Det er altså en del kunstige tilsetningsstoffer i brikettene. I de fleste brikettene er inneholder bindemiddelet petroleum som forsvinner først når brikettene har brent en stund og begynner å gløde. Dette er en av de viktigste, om ikke den viktigste grunnen, til å vente til briketten er klare med å tilberede maten. Dersom du er ute etter et miljøvennlig alternativ, der du ikke risikerer å få i det farlige stoffer, se etter økologisk / miljøvennlige briketter. Fordeler Brennetid på minst 45 minutter Holder stabil varme Egner seg til store steker og kjøttstykker Ulemper Inneholder kjemikaler og stoffer som er skadelig for helse og miljø. Dette brennes av så fort du får glør på kullene. Oppnår ikke veldig høy varme. Dyreste alternativet Kull: Grillkull Grillkull er treverk varmet opp med begrenset tilgang på oksygen. Årsaken til at noen velger til grillkull er den korte tiden det tar før grillkullet oppnår høy og intens varme. Til gjengjeld varer ikke varmen like lenge som med briketter. Det er altså ikke tilsatt kunstige stoffer. (Dette gjelder ved tradisjonell fremstilling av grillkull. For å være sikker, anbefales det å lese pakning til produsent.) For spesielt interesserte er det verdt å nevne at både temperatur og brennetid kan påvirkes av tresorten, men selv ekspertene klarer ikke alltid skille på smaken. Fordeler Blir fort varmt Kan raskt begynne å tilberede maten Et naturlig produkt som ikke skadelig stoffer Egner seg til småretter som f.eks. grillpølser og toast. Ulemper Kort brennetid Høy varme i kort tid kan fort føre til svidd mat Egner seg ikke til større kjøttstykker Rimeligere enn briketter, men dyrere sammenlignet med gass og ved. Gass Gass er nok det de aller fleste benytter seg av i dag. Det krever lite forarbeid og lite etterarbeid og varmen kan enkelt reguleres. Sett opp mot kull og ved oppnår ikke gassen like høy temperatur, heller ikke vil du oppnå den karakteristikk røyksmaken vi gjerne forventer når det er snakk om skikkelig grillmat. Gass har mange fordeler, men krever en god gassgrill, som gjør gass-alternativet mer kostbart enn de andre metodene. Også med gass bør du vente litt før du legger maten på grillen for å unngå bismak fra gassen. Naturligvis ikke like lenge som med kullet, men noe 3-4 minutter er lurt å vente. Fordeler Blir fort varmt Kan raskt begynne å tilberede maten Kan regulere varmen Ulemper Oppnår ikke like høy varme Dyrt Krever en god gassgrill Ekstra krav knyttet til sikkerhet Ved Det er opplagt at vedfyring påvirker smaken, men utover hva smaksløkene kan oppfatte, har vedfyring en ekstra dimensjon. Vedfyring vekker eldgamle urinstinkter som gjør noe med både smaken og stemningen. Det er klart at "urinstinkt" har ikke har en direkte virkning på smaken, men det tilfører maten denne ekstra dimensjonen. En følelse og en opplevelse, som indirekte påvirker smakssansene våre. Du har sikkert hørt utrykket "vi spiser med øyne først". Det faktisk dokumentert gjennom en forskningsartikkel som forteller at både synet, hørselen, berøring og lukt påvirker smaken. Ulike tresorter kan gi ulike smaker Ulike tresorter gir ulike smak og ulike varme. Dersom du er ute etter en skikkelig røyksmak er det lurt å benytte seg av et lokk som du lar ligge mest mulig på slik at røyken ikke slipper ut. Hardved som for eksempel eik og bjørk er kraftig vedkubber som passer godt til store steker av biff og sving eller hele kalkuner. Hardved brenner sakte slik at de er godt egnet for røyking av mat og du trenger ikke fylle på ved hele tiden. Bjørk finnes det mye av Norge og er det som blir mest brukt. Mykere treslag som f.eks. furu, osp, gran og gråor gir en mildere varme er mer egnet til for eksempel fisk, spesielt laks og skalldyr eller mindre krevende retter som toast og grillpølser. Fordeler Oppnår høy temperatur Kan få å rask varme (avhenger av vedtype) Holder en god varme over lengre tid (avhenger av vedtype) Rimelig alternativ Påvirker smaken direkte og indirekte Ulemper Vanskeligere å regulere varmen Kan være upraktisk til små måltider Konklusjon: Så hva er best av ved, kull eller gass? Som vi har vært inne på er det mer enn bare fyringsmetoden som påvirker smaken. I en hektisk hverdag er tiden knapp og du trenger bare å få grillet et par sommerkoteletter, er grillkull både raskt og effektivt. Gass og er også et godt alternativ, men krever, som nevnt tidligere at du har en god gassgrill. Uten trening kan ved de første gangen ta litt mer tid, men med øvelse og litt tilrettelegging er ved, vel så bra. For de virkelig gode måltidene, der du ønsker å imponere deg selv, kjæresten eller naboene, er vedfyring det naturlige og ekslusive valget. Vedfyring er ekte, det gir en god smak og det legger grunnlaget for en helaften du og dine gjester sent vil glemme. Illustrajsonsbilder benyttet i artikkelen: Espegard® og envato.com
Les mer
Hvilken type ved er best på bål?
Hvilken type ved er best på bål? Nei, ved er ikke ved. Selv om de alle fleste vedsorter sørger for flammer og varme, varierer temperatur, brennetid og lukt. Vi skal ikke bli for tekniske, men vi skille hovedsakelig mellom to ulike type ved: løvved og bartre også kalt hardtre og mykt tre. Vi kan like gjerne si det først som sist; Bjørk er det beste alternativet vi kan anbefale til bålpanna. Bjørk gir et varmt og rolig bål som ikke gir gnistrer så mye og som brenner lenge. Løvved vs bartre Bjørk kan brenne selv om det ikke er helt tørt, men vil til gjengjeld slippe ut mer røyk. I motsetning til for eksempel Eik, som også er en meget god tresort, er bjørk svært tilgjengelig i Norden. En liten liste i kronologisk rekkefølge der vi har rangert egnet vedtype til fyring bålpanne, bålfat eller fyrfat. Vi har vektlagt: tilgjengelighet, pris og mengden røyk som avgis. Bjørk - Tar raskt fyr og brenner lenger. Tørr bjørkeved avgir minst røyklukt og gnistrer lite. God tilgjengelighet i hele Norge. Furu - En mindre populær vedtype som varmer 12% mindre enn bjørk. Vi har mye furu i Norge som gjør dette til et rimeligere alternativ. Furu er raskt antennelig og er gunstig å bruke som opptenningsved. Gran – Dette er barved og brenner dårligere enn løvved (bjørk og furu). Granved brenner for og gir fra seg varmen hurtigere enn de andre typene, det gjør at gran er gunstig når du f.eks. skal lage deg noe mat raskt og bålet. Tresorter du bør unngå Nyhugget, friskt treverk Nyskåret tre har et høyt saft- og fuktinnhold og kan være vanskelig å tenne. Når den først brenner, vil den ryke fryktelig og brenne ineffektivt. Behandlet eller malt tre Impregner trevirker som f.eks. terrassebord kjøpt før 1. oktober 2002, inneholder giftige stoffer om er svært helsefarlige. Dersom det er kjøpt etter denne datoen vil ikke trevirke innehold disse gifte gassene, men fyring av impregnert trevirke faller inn under generelle forbud mot brenn av avfall. Drivved Er du i nærheten av en strand kan det være fristene og bruke drivved til bålet. Saltinnholdet som har oppstått, over tid, gjør at drivved produserer en blå-lilla farge. Det er utrolig stilig med gassen som slippes er helseskadelig. For store tømmerstokker. Stokker som er mer enn 5 cm i diameter bør kuttes på nytt før bruk. Å kaste store tømmerstokker eller kubber på bålet har lite for seg. Kindling Cracker er en god vedkløyver som hjelper deg med å få jobben gjort på en trygg måte. Tre tips for å unngå røyk fra bål Røyk hører med til bålfyringen, men mengden røyk kan begrenses. Her er noen tips for hvordan unngå mye røyk når du fyrer bål ute. Bruk alltid tørr ved. Våt ved, uansett tresort, vil gi mørk røyk og distinkt lukt. Hopp heller til tips nr. 2 og legg våtere kubber rundt bålet, til tørk. Begynn gjerne med småkløyvd ved. Det gir flammer med lite røyk. Etter hvert som varmen øker, kan du legge på større kubber. Tykke kubber brenner godt og lenge, men det krever at det allerede er god varme på bålet. Legger du store kubber på for tidlig, vil bålet for å ulme, i verste fall slukne. «Man tager vad man haver» Været er topp og sola skinner om kapp med barna. Du finner deg selv i det spontane hjørnet, pakker sekken og tar med familien ut på tur. Kakao skal kokes og pølser skal grilles. Det eneste du mangler er ved. Riktig ved er viktig, men det er ikke alltid vi får valget mellom ulike tresorter og størrelser. Er du i skogen , så tar du det du har tilgjengelig av kvist på bakken eller fra et nedfelt tre. Et lite tips er å ta med seg en foldesag, fremfor en øks. Foldesagen er tryggere, den tar mindre plass i tursekken og er mer allsidig enn en vanlig øks. Triks for å sjekke om veden er tørr nok Å fyre med tørr ved er den enkleste veien til suksess. Er du usikker på om veden er tørr, så finnes det noen triks for å "måle" dette på egenhånd. Ved å slå kubben mot hverandre kan du, bare på lyden, få en indikasjon på fuktighetsnivået: Skarp, klar klang = Tørr ved.Tungt, kunk = Våt ved Ved du kjøper av en vedprodusent eller i butikk har i de aller fleste tilfeller blitt stablet året før og skal være tørre. Test selv! Eventuelt kan du kjøpe en temperaturmåler for ved.
Les mer